Regjeringen foreslår billigere domstolsbehandling av flere saker.
Bakgrunn – ønske om rimeligere rettssaker
Rettssaker kan være kostbare, og ved innføringen av ny tvistelov i 2005 ble det gitt nye regler om såkalt småkravsprosess. Saker som følger reglene om småkravsprosess behandles enklere og raskere enn andre saker. Som hovedregel skal slike saker være avgjort innen tre måneder regnet fra saken ble sendt til tingretten. Muligheten til å anke saken videre til lagmannsretten er begrenset.
Formålet med reglene er særlig å begrense sakskostnadene i saker hvor verdien av det partene er uenige om er lav. Kostnadene ved en vanlig enkel rettssak er ofte fra 100 000 kr og oppover. Dersom en taper saken risikerer man også å måtte betale motpartens sakskostnader – slik at samlende kostnader kan utgjøre 200 000 kr eller mer, i tillegg til at man har tapt saken. Når kostnadene ved en rettssak kan bli så høye, bør verdien av det tvisten gjelder være ganske høy for at det skal kunne forsvares å gjennomføre en rettssak.
Etter reglene om småkravsprosess kan imidlertid samlede sakskostnader en må betale motparten, dersom en taper, ikke overstige 25 000 kr eks. mva. Kostnadene til egen advokat kan bli høyere, men også disse skal stå i forhold til verdien av det tvisten gjelder.
Hvilke saker følger de forenklede reglene om småkravsprosess?
I dag skal alle saker hvor verdien av det tvisten gjelder er under 125 000 kr følge reglene om småkravsprosess. Denne beløpsgrensen har imidlertid ikke vært endret siden 2005. Dette har etterhvert medført at risikoen ved å ta saker som gjelder verdier i overkant av 125 000 i mange tilfeller er blitt uforholdsmessig stor. Nedsiden ved å tape saken, blir ofte for stor i forhold til oppsiden ved å vinne frem.
Regjeringen har nå foreslått å heve grensen for hvilke saker som følger reglene om småkravsprosess til 250 000 kr. Dette vil medføre at langt flere saker vil bli behandlet etter de forenklede reglene, og det blir enklere «å få rett» selv om tvistessummen er lav. Det vil medføre rimeligere rettssaker. Riktignok foreslås det samtidig også å øke beløpet en kan bli dømt til å betale motparten i sakskostnader til 50 000 kr, men dette beløpet kan, som før, uansett ikke utgjøre mer enn 20 % av verdien av det tvisten gjelder. Gjelder tvisten 125 000 kr, vil følgelig maksimalt sakskostnadsansvar fortsatt være 25 000 kr.
Etter vår oppfatning er forslaget om å øke verdigrensen et godt forslag. Det vil gi bedre tilgang til domstolene og bedre rettssikkerhet i tvistesaker som gjelder mindre verdier.
Andre forslag – flere saker må starte i forliksrådet
Samtidig som Regjeringen forslår å øke grensen for hvilke saker som skal behandles etter reglene om småkravsprosess, foreslås det også å øke grensen for hvilke saker som skal behandles av forliksrådet fra 125 000 kr til 200 000 kr. I utgangspunktet skal alle saker starte i forliksrådet, men i saker som gjelder tvist om verdier over 125 000 kr kan saken bringes rett inn for tingretten dersom begge parter har vært bistått av advokat.
Fordelen med forliksrådsbehandling er at det stort sett er relativt kort saksbehandlingstid og at det er få prosessuelle regler slik at det ikke nødvendigvis er behov for bistand fra advokat. Ulempen med forliksrådet er at de som avgjør sakene ikke behøver å ha noen juridisk utdannelse. Det kan medføre at resultater i forliksrådet kan fremstå som lite forutsigbare. Forliksrådet har da også begrenset mulighet til å avgjøre saker. Forliksrådet skal først og fremst forsøke å få partene til å bli enige.
Vår erfaring er at forliksrådet i mange saker kun er et forsinkende og fordyrende ledd før saken kan bringes inn for de ordinære domstolene. Vi er derfor ikke udelt positive til at flere saker etter det foreslåtte må starte i forliksrådet.
